Akkurat nå sitter jeg i kantinen på høyskolen, og jeg kjenner tårene strømme på. Det var ikke så ille da vi sa hadet, kjør forsiktig og alt det der i sted. men nå..det ble så stille..med en gang.. Det ble liksom lenge til vi kan bake sammen igjen, rulle på gulvet av latterkrampe, drikke vin og bli kjempefin, rusle sammen om natta i djupsnøen iført høyhælte sko med snø i hår etter en morsom kveld ute på byen.
Jeg savner deg jeg Torillsøstra mi, men vi har alltids skype:P
