Hipp hurrah for mamma som er 50 år!

I morgen fyller mamman min år. I den anledning har jeg laget kaffekomiteens sjokoladekake. Link kommer senere. Kaken er noe for cognac og kaffeelskere. En skikkelig voksenkake :)

Gratulerer så mye med dagen mamma!!!! Kjempegla i deg!!

Famous in the newspaper

Hva finner man ikke når man åpner førstesiden i lokalavisa #namdalsavisa når man klikker seg inn tidlig om morgenen.  Jo bilde av seg selv fra den verste 14-16 årstida:p men moro mimrestund

Verdens beste sjokoladekake

Verdens enkleste sjokoladekake:
Denne oppskriften på sjokoladekake i langpanne har jeg
fra mamma.
Hvor hun har den fra vet jeg ikke
(sånn at enkelte sin copyright ikke blir krenket).
Denne kaken er ikke mektig, men himmelsk god.
En kan også lage en rundkake av denne, da deler
bare oppskriften i to og passer da til en rundform på 24cm.

Oppskriften er som følger:
1 pk skummet kulturmelk
5 ts natron
600g sukker
200g plantemargarin
650g hvetemel
6 ts kakaopulver

1. Ha kulturmelken i en stor bolle, og da mener jeg stor.
2. Ha i natron og rør det ut i kulturmelken
3. Ha i sukkeret og rør det veldig veldig godt sammen
4. Smelt margarinen og tilsett denne i røra etterpå
5. Bland hvetemel og kakaopulver i en egen bolle, og sikt det inn i røra etterpå.
6. Ha det i en langpanne
7. Stek litt under midten i ovnen på 180ºC

Glasur:
200g mørk kokesjokolade
100g plantemargarin
1 dl fløte
2 dl melis

1. smelt sjokoladen sammen med fløte og margarin på veldig svak varme. Jeg pleier å ha det i en teflonkasserolle og på 1 på kokeplaten. 
2. Sikt i melisen i glasuren og la den avkjøle seg litt.
3. Ha på kaken

 

Heklede lyslykter

Fikk tid til å lage noen lykter i dag. Hadde noen glass etter pasta og tomatpurre stående, og fikk heklet et bånd rundt de. Syns de ble skikkelig søte. Starta i bunnen med en ring. Så enkelstaver i to runder med økning med to for hver første rad, for deretter å ha 3 dobbelstaver i hver maske i den fjerde raden. Den siste raden er fastmasker som deretter ble hektet fra denne kanten og snurret i rundt toppen og hektet fra den nederste kanten igjen hver tredje maske.(Stort glass).

Det lille glasset er enkelstaver etter ringen hele veien, avsluttet med fastmasker.

Hasta la veggis pasta en god og en god rask pastaoppskrift

Siden jeg alltid har vært en pastabologneselsker har det vært en utfordring å finne noe som kunne erstatte pasta uten kjøtt. Men etter litt eksperimentering har jeg komml følgende knasende pastarett i to varianter, en når man har litt bedre tid og en andre variant når man har litt dårligere tid (med ferdigprodukt)
   
Pasta Vegane ala Hanne Isabelle:
2 porsjoner

Den originale varianten

• 2 gullrøtter
• 1 stangselleri
• Olivenolje
• 2 fedd hvitløk
• 1/2 boks økologiske knuste tomater
• 2 ts tomatpurre
• grønnsaksbuljong
• 2 dl kokt vann
• Salt
• Pepper
• Basilikum
• Oregano
• Økologisk pasta
• Parmesan

Kutte grønnsakene:
Start med å renske og vaske gullrøttene og selleristangen.
Gullrøttene kutter jeg på følgende måte: del 1 gulrot i 2, for deretter å dele disse i halv. Halvdelene deles så i fire strimler som deretter kuttes til terninger.

Selleristangen kuttes også i små deler.
Hvitløksfeddene kan man enten bruke en hvitløkspresse eller knuse feddet med knivsbladet og kutte de opp i små biter.

Koking:
Så varm opp litt olivenolje på medium varme, stek gulrotterningene og selleriterningene(OBS! Pass på at de ikke svir seg) til de blir møre ca 5-6 minutter. Men de skal være litt knasende for teksturen sin del. Det er her jeg lurer meg selv til å tro at det er kjøtt :)
Kok opp vann i vannkoker.
Tilsett så hvitløksfeddene og la de få et halvt minutt sammen med gullrøttene og sellerien.

Ha i grønnsaksbuljongen sammen med 2 dl kokende vann(vannkoker) og rør rundt.
Når væsken har redusert ca halvparten has en 1/2 boks økologiske tomater, 2 ts tomatpurre og 2 ss olivenolje oppi. La dette putre noen minutter og start med å koke pastaen.
Mot slutten av koketiden til pastaen has krydderblandingen i sausen, smak gjerne til til man får en smak man selv liker.
Server med litt revet parmesan på toppen!

Så den raskere varianten:

• 2 gullrøtter
• 1 stangselleri
• Olivenolje
• 2 fedd hvitløk
• 1 pose toro Spaghettisaus
• Basilikum
• Oregano
• Økologisk pasta

Kutte grønnsakene:
Kutter grønnsakene likens som originalen, gjentar det her:
Start med å renske og vaske gullrøttene og selleristangen.
Gullrøttene kutter jeg på følgende måte: del 1 gulrot i 2, for deretter å dele disse i halv. Halvdelene deles så i fire strimler som deretter kuttes til terninger.

Selleristangen kuttes også i små deler.
Hvitløksfeddene kan man enten bruke en hvitløkspresse eller knuse feddet med knivsbladet og kutte de opp i små biter.

Koking:
Så varm opp litt olivenolje på medium varme, stek gulrotterningene og selleriterningene til de blir møre ca 5-6 minutter.
Tilsett så hvitløksfeddene og la de få et halvt minutt sammen med gullrøttene og sellerien.
Kok opp vann og ha i pastaen
Ha i Toro Spaghettisauspulveret og tilsett 4dl vann. La dette koke i fem minutter.
Ha i krydder på slutten etter smak og behag.
Ferdig!



   
Denne varianten synes jeg også er ganske god mest da jeg liker toro sin spaghettisaus veldig godt.
Velbekomme!

Riktig deilig å ha en sykepleier hjemme..

I går fikk jeg endelig jobbet litt igjen og det føltes kjempegodt, selv om jeg hadde en del smerter i bena etterpå. Klarte fire timer med litt varierende i apoteket, litt travelt, men likevel mye spennende og nytt siden sist jeg var der. Har i den anledning vurdert om jeg bør studere videre. Jeg hadde en drøm en gang om å bli lege, men frykter jeg ikke skal klare turnusen i forhold til mine svært så u-utholdende ben. Vel, egentlig burde jeg uansett klart det fysiske også, spesielt etter å ha sett Det lille paret hvor hun er kortvokst men likevel jobber som lege..vel, det får vel bare være med drømmen for akkurat nå. Om under en uke skal jeg til St.Olav igjen på Scintigrafi av lymfesystemet. Forsøkte sammen med dama til brodern som straks er radiograf, you know the guys making you radioaktive!  å finne ut litt hvordan denne undersøkelsen foregår. kort forralt, link ligger ved, så skal jeg bli radioaktiv i motsetning til med røntgenstråler, hvor man blir bestrålt.

Jeg hadde likt å fått meg en geigerteller til å scanne meg med etter undersøkelsen på ca litt over 2 timer er ferdig. Uansett så skal jeg få et stoff kalt technetium99 sprøytet inn ved stortåen hvor det skal tas øyeblikksbilder etterhvert som jeg beveger meg og anstrenger meg for deretter å få et bilde på om det er noen blokering i lymfesystemet, om det er lymfeødem jeg faktisk har, om det er medfødt eller noe jeg har pådratt meg, om det er en tumor eller annet. Så her håper jeg å få litt svar, for deretter å kunne planlegge videre behandling utifra eventuelle funn her.Spennende! 

Og siden jeg heller gruer meg i stedet for å synes det er spennende, så fikk jeg gjort litt i hagen i dag, samtidig som bandasjene fikk sin første kokvask og ble heng opp på en snor klare til stryking. Er godt å få puslet litt med vekster og male terassen. Sistnevnte gav meg litt av en helvettes opplevelse i dag.

Sånn ser det ut når man er drittlei og har det travelt!

Rett før jeg skulle rulle ut med malinga så klarte jeg å kjøre den store digre flisa rett i skinka. fytte helsikke så vondt det gjorde. Siden jeg ikke klarer å stå så lenge så veksler jeg svært mye mellom å sitte og stå, og nå fikk jeg  jaggu kjenne hvor lite deilig det er å putte rompa si oppi alt..Så Rune, min sykepleiesamboer ble tilkalt, for denne klarte jeg ikke nappe ut selv. Han fikk ut den største og jeg fortsatte med arbeidet, selv om jeg enda syntes det gjorde mer og mer vondt. Til slutt på kvelden ba jeg han ta frem en lommelykt og en pinsett for å se nærmere på skadestedet. Vel, den sitter ganske langt inni her da. Jeg trenger en nål. Etter litt fomling, og smertehelsikke, fikk jeg stotret frem at det ligger xylocain salve i medisinskapet. Denne bedøvde littegranne. Det jeg dermed ikke visste var at mens jeg lå på magen med rompa i været ventende på at den bedøvende salva skulle virke, hadde liksom kirurgen Rune henta en skalpell, nål og pinsett og begynt å sette i gang.

Runes kirurgiske kit...

Ta-da sa han etter litt. Her er flisa ..-full av blod. ÆÆÆsj jeg skvatt litt til for jeg sliter med det dumme klarerer-ikke-se-blod-før-jeg-svimer-av-tullet. Har du lekt kirurg spurte jeg..Ja, jeg er jo det nærmeste du kommer da. Joda han har jo rett i det, og med tanke på at jeg skal prøve pulsatoren hos fysioterapeuten igjen imorgen med en bukse som strammer inn 40mmHg så hadde det ikke vært greit med ei flis som ble skviset inn enda mer. Så jo takk Rune. Du er litt av en sykepleier med omtanke. I love U a lot! Som titteln på innlegget sier, riktig deilig å ha en sykepleier hjemme..natta :)

Kick the baby

 

" E ska gjøre alt du vil, e henvise dit du vil, det e bare å sei i fra. Vi gjør alt som kan gjæres!" (fastlegen)

For noen deilig ord!  Først etter å ha fått en knusende beskjed om at smerteklinikken på Levanger sykehus ikke ville ha meg og anså meg som ferdigutredet, var disse ordene som en fattig, men jævlig god trøst. Det er når man faktisk har fått til et samarbeid med legen at man ser hvor verdifult det kan være. Jeg priser meg lykkelig over å ha en fastlege som tar meg på alvor.

Levanger. vel jeg har fortsatt de samme smertene som jeg ikke vet hvordan jeg skal klare å få vekk. I mitt hode hadde jeg håpet dere var englene som kunne forvandle meg fra frøken selvutslettendegledesdreperhersekerinnen til yeahbabycomeonrockmyworld. Men takk nei for at dere ikke ville det. Så jeg tenker som jeg alltid har gjort, jeg trenger vel ikke noe hjelp, jeg har alltid vært en fighter før, og jeg skal da for fanden klare det igjen. Det hadde bare vært litt deilig å slippe å lese alt det faglige på egenhånd for en gangs skyld. Så hjertelig takk.(DaGeNs BRØLER!!!) puh føltes godt!

Fysio har nå tatt mål av hele underekstremitetene mine. woho. føltes kanskje en god del komisk å måle alt fra tå til ja du veit hvor! Da er iallfall sokkene bestilt i klasse 3, den nest høyeste kompresjonsklassen og forhåpentligvis vil jeg slippe å være bandasjert når de kommer.
Neste gang skulle jeg også få prøve noe som kalles en pulsator og en nattstrømpe. Disse skal hjelpe meg å få ned hevelsen og om mulig redusere smertene, samtdig som jeg får utført lymfedrenasje av fysio.


Neste steg fra legens side er å ha henvist meg til en undersøkelse vi
ikke klarte finne navnet på. Jeg trodde det het lymfangioscintigrafi,
men fastlegen kunne ikke forstå sammenhengen med angio og lymfesystemet,
så det het det iallfall ikke. Poenget er å få kjørt en mild kontrastvæske gjennom lymfebanen
samtidig som det tas røntgen for å se om lymfesystemet er defekt fra fødselen av
eller om det er noe jeg har pådratt meg. Dette i håp om at en visshet vil kunne gi en pekepinn på hva som kan planlegges av behandling videre.

Selv har jeg oppdatert meg en del faglig sett, men lymfesystemet tror jeg var lite faglig relevant under studiet. Har også kommet over en del remedier fra det alternative hjørnet. Jeg tenker hvorfor ikke prøve. Så koppen full av kaffe er byttet ut med grønn te. nam det smaker grønt gress. jammy..not!

So, as for know, why kick the baby when she's already down.

"trøndera på #Sirkus bytomta, herregud kor tøff og sveisblind vi e'"

Når hele verden spiser lavkarbo og høy-protein er påskeappelsin en it'ting!

Ja sånn er tilfellet akkurat nå. Jeg har blitt presset til å unngå mat med høye proteinverdier siden jeg hadde høye urinsyreverdier i blodet. Urinsyren var heldigvis ikke så høy som hos de som rammes av podagra eller urinsyregikt, en tilstand der urinsyre krystalliserer seg i ledd og forårsaker smerte og betydelig ømhet. Ikke nok med at protein bør unngås for ei stund fremover, så fikk jeg også beskjed om å unngå all fet mat, da noen mener fett vil akkumuleres i underhuden ved både lymfeødem og lipødem.

Så dermed har jeg landet på en kur med karbohydrater og fiber i form av grønt og frukt. Jeg har så å si blitt vegatarianer uten å ønske det selv. -me

Jeg elsker kjøtt og for hver reklame jeg ser på tv kjenner jeg at jeg blir mer og mer fanatisk etter å spise kjøtt. Da hjelper det lite å faktisk tenke på at ettersom jeg har spist dette i en måneds tid har snart gått ned 10kg. Bare synet av pizza på tvreklamen øker pulsen og hjertet skriker etter å få satt tenna i den.

  



Nei, det er ikke lett. Heller ikke når jeg er på butikken er det lett å finne mat med lite proteiner i, vite hvordan jeg skal lage meg en varm middag, som for min del er nødt til å være varm, hvis ikke er det ikke middag. Jeg har tatt meg selv i å bruke bortimot 1,5-2 timer bare på en handletur i butikken, som nå har blitt rene litteraturstudie. De fleste produktene er rettet mot fitnessutøvernes inmars i disse dager. Og der er eller kan ikke jeg være. Så middagene har gått i tomatsuppe annenhver dag, potetbåter stekt i ovn med krydder og egenprodusert pastasaus bestående av gulrøtter og selleri og tomatsaus(gulrotbitene kan forresten minne om chunks med kjøtt). Disse tre rettene er middagen min.

Jeg har også vært hos fysioterapeuten som mente bestemt at jeg ikke hadde lipødem, men lymfeødem. Bandasjeringen har gjort underverker for bena, og dette hadde jeg vært så glad for, helt til jeg kjente jeg måtte lufte bena ei natt. Da var det tvert tilbake til 39cm igjen i omkrets...æsj. Jeg hadde håpet og trodd at ettersom jeg hadde hatt bandasjer på døgnet rundt i over en uke, ville det holde iallfall en dag. Skuffelsen var faktisk stor. Og det er i sånne stunder tanken om at dette faktisk er en kronisk evigvarende sykdom kommer snikende. Jeg veksler mye mellom å tenke at dette skal jeg bekjempe. Jeg, som er utdannet helsepersonell, med tilgang på all verdens lesestoff og forskningslitteratur skal klare dette, kontra jeg legger meg ned og gir opp. 

Jeg syns det er slitsomt hver dag å bandasjere 8 pakker ulike bredder bandasjer og filt rundt bena. Knærne verker og jeg får ikke gjort noe som helst etter å bli forvandlet til den vandrende mumie. På den lyse siden er jeg godt forberedt til Halloween dette året. Er bare å sminke øya sorte og wrappe litt mer oppover kroppen, så er jeg fiks ferdig! Fra litt spøk til mindre spøk, så har jeg vært å bestilt to strømpebukser i
kompresjonsklasse 3 hos bandasjisten. Disse er svinedyre, men etterhvert så skal jeg få dekket disse slik at jeg ikke trenger å ruinere meg hver gang jeg må ha noe derfra. Disse to håper jeg at jeg kan bruke istedet for bandasjene slik at jeg litt lenger i nærmeste fremtid kan jobbe mer. Jeg drømmer faktisk om natta at jeg er på jobb. Noe så sykt. Man skulle tro det var godt å være hjemme. Det er vel ikke før det skjer noe at man faktisk lengter tilbake til slik det var.


 Nei da skal jeg sette i gang å pakke, påsketuren er rett rundt hjørnet:)
Ønsker alle en god påske!

 

Dag 8 -et forandret liv

Leser til jeg blir blå..eller grønn!

Da har det gått snart en måned siden jeg var hos St. Olavs hospital, og benas omkrets er i retur. Det har vært en komplisert reise siden da, ettersom jeg har måttet venne meg til mat uten fett og med lite proteininnhold. Altså frukt og grønt og tomatsuppe har stått høyest for å venne meg til den kjøttfrie tilværelsen.

Denne uken kom jeg endelig inn hos Fysioterapeuten. Hun hadde ganske peiling på ødemtypene, god greie på lymfesystemet, og kartla alle målene fra topp til tå. Samt råd om kortelastiske bandasjer. MEN hun mente at det ikke er lipoødem jeg har, men heller lymfeødem. Lymfeødem kan enten være primært(fra fødselen av eller senere men medfødt), eller sekundært(pådratt skade i lymfesystemet). Tidligere har jeg egentlig ikke gitt dette grønne systemet noen stor kreditt under fagliteraturen, bortsett fra immunsystemet. Jeg har vel kanskje ikke satt det helt i sammenheng med resten av åresystemene. Det har iallfall snudd seg på hodet. Nå er jeg mer fokusert på jobben lymfesystemet gjør og hvordan jeg selv kan bidra for å opprettholde en balanse, såkalt lymfedrenasje som går ut på ulike massasjeteknikker for å drenere vevsvæsken vekk i fra vevet.

Kompresjonsbehandling -sjekk tåneglene :P

Så dermed har jeg holdt på med kompresjonsbandasjering som virkelig har gitt resultater. Fra å ha store smerter dagen lang, og da spesielt om natten, har jeg redusert disse betraktelig. Jeg kan kjenne at det strammer og spenner godt med bandasjene, men det er ikke like vondt. På høyre fot går det nå med 5 bandasjer kortelastiske, og på venstre som alltid har vært litt mindre holder det md 3 bandasjer. Disse sitter jævlig stramt for å holde et godt trykk, for det skal være mer enn klasse 3 tilsvarende i støttestrømper.

Resultatet er på høyrefot fra 44cm i omkrets på det tykkeste til 37cm, venstre fra 41cm til 37cm. Da mangler jeg bare 3-4 cm til jeg er tilbake til normalen før jeg ble syk. Målet med behandlingene som jeg har forstått er å redusere omkretsen slik at det holder med sterke støttestrømper.

Videre har jeg også bestilt lymfangioscintigrafi, en kontrastundersøkelse av lymgesystemet for å avgjøre om det er lymfe eller fettødem det er snakk om. Den prosedyren innebærer kontrast satt i 1. eller 2. tå med en isotop av albumin. Så det skal bli spennende og kvalmende å oppleve dette. Det gikk ikke så greit med venografien, ble kvalm og uvel og holdt på å kjøre av veien på tur hjem..som minner meg om at jeg ikke skal kjøre selv:)
Så enda er jeg ikke i mål med en diagnose, men det går oppover. humøret kommer seg og lesingen har avtatt litt. Gleder meg til å høre fra Levanger sykehus snart, der håper jeg det kan bli litt fortgang i behandling og eventuelt diagnose så jeg kan komme meg i jobb igjen. Kjenner at det er svært irriterende å sitte hjemme å vente på å komme inn på sykehus. Det er greit at jeg ikke dør umiddelbart med min kroniske tilstand, men hadde jeg fått hjelp, og ikke måtte inn i en ny venteliste for hver gang jeg endelig har kommet inn og legene ikke finner noe, så hadde jeg kunnet vært tilbake for lengst. Føler det virkelig er sløsing med skattepengene, men jeg finner meg i å vente siden mange andre har det verre enn meg. Faktisk er det svært greit å få sett helse-Norge fra pasientsiden, når man egentlig heller skulle forvaltet det. Det har virkelig gitt en større innsikt i systemets oppbygging på godt og vondt. Det gjør meg iallfall i stand til å møte pasienter i apotek eller helsesammenheng med en mye større forståelse, empati, ydmykhet og respekt enn tidligere.

Where is dr. House MD when u need him? et forandret liv..

Ser det er lenge siden jeg har blogget. og nå kommer det en drøss.

I løpet av det siste året har jeg vært plaget med smerter i bena. Etter å ha sett litt tilbake tror jeg det startet da jeg skulle henge opp juletrelysene i desember 2011. Jeg hoppet ned fra rekkverket og landa på begge beina uten å dempe i selve hoppet. Kjente en knasende lyd i ankelen. Røntgen noen dager senere viste ingen brudd, men mulig brist så jeg måtte bandasjere den hovne høyrefoten.

Tilbake på jobb i apoteket merket jeg etter å ha gått opp til 100% at beina ble mer og mer vonde, jeg måtte ligge lange dager og kvelder for å få ned hevelsen. Etterhvert spurte jeg en kollega om jeg burde dra med bena til legen. jeg forklarte også at størrelsen på den ene foten varierte med 7cm i forhold til den andre rundt leggen. Kollegaen sendte meg med en gang hjem med beskjed omt i april 2012 ble det ikke funnet noen Baker's syste, ingen Dyp vene trombose(blodpropp), og ble derfor sendt hjem igjen. Sommeren kom og jeg ble verre og verre i bena. da jeg kom til september fikk jeg utført en venografi, der kontrastvæske ble sendt fra stortåe og opp i leggen mens man hang på et brett og tok røntgen av dette. Venene og veneklaffene var fine. Altså ingen funn. CT noen uker senere av magen viste heller ikke oppsiktsverkende funn.

Rundt juletider og rett etter jul fikk jeg endelig beskjed om time hos St. Olav i Trondheim ved først hjerte og lungeavdelingen hos karkirurgisk poliklinikk, og så hos revmatolog.

For ett år siden, nesten nøyaktig leste jeg bloggen: nate's mitt liv i bilder. Der leste jeg om ei jente som hadde vært aktiv og friks men som kunne fylle en bærepose med kompresjonsbandager fordi hun både hadde lipødem og lymfeødem.. Æsj tenkte jeg. Dette har jeg iallfall ikke!

Hos karkirurgen på St. Olav hospital nå i februar fant han absolutt igenting i veien med blodårene mine. "Men jeg tror jeg ved hva du har. Det er LIPØDEM. Jeg skal vise deg hvorfor jeg tror det." sa overlegen og viste meg alle de hvite strekene i fettvevet som tydet på at det var et likeartet, homogent vev og ikke fyllt av bikubeceller som det skulle være med eller hos overvektige..

Ja, så det er altså lipødem jeg har. syndromet eller sykdommen har også flere navn: lipoødem, Dercs sykdom(har en oppfatning av at det er det samme til nå), lipoedema(eng.) med flere.

Det er ingen kur..enda.. jeg føler jeg er glad jeg er farmasøyt i det at det var lett å sette seg inn i noe av patofysiologien bak lipødem. Jeg forstår godt hva som skjer.. men det må da finnes en kur..noe..til nå har jeg ikke funnet mange forskningsartikler på dette. så min behandling fremover vil bestå av lymfedrenasje, kompresjonsbehandling og senere liposuction..

Det er til nå et rent smertehelvette jeg nesten ikke klarer å takle.,derav også isoleringen. jeg klarer stå 10minutter.så må jeg hvile bena i to-tre timer før jeg kan ta en ny økt..Følelsesmessig er det også et sjokk..Det jeg hadde håpet det ikke var, var det.Men jeg prøver å holde motet oppe. Jeg har fått henvisning til smerteklinikken litt nærmere(Levanger sykehus) for å prøve å nå første mål, nemlig takle smertene i verdagen, for deretter å finne noen der eller henvisning videre til noen som kan noe om dette emnet.

Jeg skal prøve å holde bloggen litt oppdatert fremover. Og som dr. House sa: "It's never Lupus!" Det vakke det. Nå venter noen timer med House på pcn. I have a date:)

Ønsker å rette en takk til alle dere som har støttet meg og pushet meg i løpet av denne tiden. You've not seen the last of me..hehe<3