Dag 8 -et forandret liv

Leser til jeg blir blå..eller grønn!

Da har det gått snart en måned siden jeg var hos St. Olavs hospital, og benas omkrets er i retur. Det har vært en komplisert reise siden da, ettersom jeg har måttet venne meg til mat uten fett og med lite proteininnhold. Altså frukt og grønt og tomatsuppe har stått høyest for å venne meg til den kjøttfrie tilværelsen.

Denne uken kom jeg endelig inn hos Fysioterapeuten. Hun hadde ganske peiling på ødemtypene, god greie på lymfesystemet, og kartla alle målene fra topp til tå. Samt råd om kortelastiske bandasjer. MEN hun mente at det ikke er lipoødem jeg har, men heller lymfeødem. Lymfeødem kan enten være primært(fra fødselen av eller senere men medfødt), eller sekundært(pådratt skade i lymfesystemet). Tidligere har jeg egentlig ikke gitt dette grønne systemet noen stor kreditt under fagliteraturen, bortsett fra immunsystemet. Jeg har vel kanskje ikke satt det helt i sammenheng med resten av åresystemene. Det har iallfall snudd seg på hodet. Nå er jeg mer fokusert på jobben lymfesystemet gjør og hvordan jeg selv kan bidra for å opprettholde en balanse, såkalt lymfedrenasje som går ut på ulike massasjeteknikker for å drenere vevsvæsken vekk i fra vevet.

Kompresjonsbehandling -sjekk tåneglene :P

Så dermed har jeg holdt på med kompresjonsbandasjering som virkelig har gitt resultater. Fra å ha store smerter dagen lang, og da spesielt om natten, har jeg redusert disse betraktelig. Jeg kan kjenne at det strammer og spenner godt med bandasjene, men det er ikke like vondt. På høyre fot går det nå med 5 bandasjer kortelastiske, og på venstre som alltid har vært litt mindre holder det md 3 bandasjer. Disse sitter jævlig stramt for å holde et godt trykk, for det skal være mer enn klasse 3 tilsvarende i støttestrømper.

Resultatet er på høyrefot fra 44cm i omkrets på det tykkeste til 37cm, venstre fra 41cm til 37cm. Da mangler jeg bare 3-4 cm til jeg er tilbake til normalen før jeg ble syk. Målet med behandlingene som jeg har forstått er å redusere omkretsen slik at det holder med sterke støttestrømper.

Videre har jeg også bestilt lymfangioscintigrafi, en kontrastundersøkelse av lymgesystemet for å avgjøre om det er lymfe eller fettødem det er snakk om. Den prosedyren innebærer kontrast satt i 1. eller 2. tå med en isotop av albumin. Så det skal bli spennende og kvalmende å oppleve dette. Det gikk ikke så greit med venografien, ble kvalm og uvel og holdt på å kjøre av veien på tur hjem..som minner meg om at jeg ikke skal kjøre selv:)
Så enda er jeg ikke i mål med en diagnose, men det går oppover. humøret kommer seg og lesingen har avtatt litt. Gleder meg til å høre fra Levanger sykehus snart, der håper jeg det kan bli litt fortgang i behandling og eventuelt diagnose så jeg kan komme meg i jobb igjen. Kjenner at det er svært irriterende å sitte hjemme å vente på å komme inn på sykehus. Det er greit at jeg ikke dør umiddelbart med min kroniske tilstand, men hadde jeg fått hjelp, og ikke måtte inn i en ny venteliste for hver gang jeg endelig har kommet inn og legene ikke finner noe, så hadde jeg kunnet vært tilbake for lengst. Føler det virkelig er sløsing med skattepengene, men jeg finner meg i å vente siden mange andre har det verre enn meg. Faktisk er det svært greit å få sett helse-Norge fra pasientsiden, når man egentlig heller skulle forvaltet det. Det har virkelig gitt en større innsikt i systemets oppbygging på godt og vondt. Det gjør meg iallfall i stand til å møte pasienter i apotek eller helsesammenheng med en mye større forståelse, empati, ydmykhet og respekt enn tidligere.