Riktig deilig å ha en sykepleier hjemme..

I går fikk jeg endelig jobbet litt igjen og det føltes kjempegodt, selv om jeg hadde en del smerter i bena etterpå. Klarte fire timer med litt varierende i apoteket, litt travelt, men likevel mye spennende og nytt siden sist jeg var der. Har i den anledning vurdert om jeg bør studere videre. Jeg hadde en drøm en gang om å bli lege, men frykter jeg ikke skal klare turnusen i forhold til mine svært så u-utholdende ben. Vel, egentlig burde jeg uansett klart det fysiske også, spesielt etter å ha sett Det lille paret hvor hun er kortvokst men likevel jobber som lege..vel, det får vel bare være med drømmen for akkurat nå. Om under en uke skal jeg til St.Olav igjen på Scintigrafi av lymfesystemet. Forsøkte sammen med dama til brodern som straks er radiograf, you know the guys making you radioaktive!  å finne ut litt hvordan denne undersøkelsen foregår. kort forralt, link ligger ved, så skal jeg bli radioaktiv i motsetning til med røntgenstråler, hvor man blir bestrålt.

Jeg hadde likt å fått meg en geigerteller til å scanne meg med etter undersøkelsen på ca litt over 2 timer er ferdig. Uansett så skal jeg få et stoff kalt technetium99 sprøytet inn ved stortåen hvor det skal tas øyeblikksbilder etterhvert som jeg beveger meg og anstrenger meg for deretter å få et bilde på om det er noen blokering i lymfesystemet, om det er lymfeødem jeg faktisk har, om det er medfødt eller noe jeg har pådratt meg, om det er en tumor eller annet. Så her håper jeg å få litt svar, for deretter å kunne planlegge videre behandling utifra eventuelle funn her.Spennende! 

Og siden jeg heller gruer meg i stedet for å synes det er spennende, så fikk jeg gjort litt i hagen i dag, samtidig som bandasjene fikk sin første kokvask og ble heng opp på en snor klare til stryking. Er godt å få puslet litt med vekster og male terassen. Sistnevnte gav meg litt av en helvettes opplevelse i dag.

Sånn ser det ut når man er drittlei og har det travelt!

Rett før jeg skulle rulle ut med malinga så klarte jeg å kjøre den store digre flisa rett i skinka. fytte helsikke så vondt det gjorde. Siden jeg ikke klarer å stå så lenge så veksler jeg svært mye mellom å sitte og stå, og nå fikk jeg  jaggu kjenne hvor lite deilig det er å putte rompa si oppi alt..Så Rune, min sykepleiesamboer ble tilkalt, for denne klarte jeg ikke nappe ut selv. Han fikk ut den største og jeg fortsatte med arbeidet, selv om jeg enda syntes det gjorde mer og mer vondt. Til slutt på kvelden ba jeg han ta frem en lommelykt og en pinsett for å se nærmere på skadestedet. Vel, den sitter ganske langt inni her da. Jeg trenger en nål. Etter litt fomling, og smertehelsikke, fikk jeg stotret frem at det ligger xylocain salve i medisinskapet. Denne bedøvde littegranne. Det jeg dermed ikke visste var at mens jeg lå på magen med rompa i været ventende på at den bedøvende salva skulle virke, hadde liksom kirurgen Rune henta en skalpell, nål og pinsett og begynt å sette i gang.

Runes kirurgiske kit...

Ta-da sa han etter litt. Her er flisa ..-full av blod. ÆÆÆsj jeg skvatt litt til for jeg sliter med det dumme klarerer-ikke-se-blod-før-jeg-svimer-av-tullet. Har du lekt kirurg spurte jeg..Ja, jeg er jo det nærmeste du kommer da. Joda han har jo rett i det, og med tanke på at jeg skal prøve pulsatoren hos fysioterapeuten igjen imorgen med en bukse som strammer inn 40mmHg så hadde det ikke vært greit med ei flis som ble skviset inn enda mer. Så jo takk Rune. Du er litt av en sykepleier med omtanke. I love U a lot! Som titteln på innlegget sier, riktig deilig å ha en sykepleier hjemme..natta :)